Så mistet vi et lite barn i mors mage

Det var en nydelig lillesøster som døde uventet etter

5 måneder i mammas mage.  Hun var helt ferdig lite

barn, nydelige små armer med fantastiske hender med

negler og like nydelige føtter.  En mor og far, tre

store søsken sitter igjen med et savn etter et lite barn

som vi alle ventet på med spenning og glede.

Livet er skjørt, livet er en gave.  Vi har dagen

idag, morgendagen må vi klare å møte sammen.

Og så skal man forklare, forsøke å skjønne, og

forstår at mye kan man ikke forklare, og mange

ting skjønner vi ikke. 

Tinidril er navnet hennes.  Født og død 25.11.11.

På mandag har vi begravelse, og det blir veldig

spesielt.   Og min oppgave vil være å scrappe et

album med det familien fikk oppleve rundt fødsel

og møtet med døden. 

Det har vært viktig og veldig fint å ha barna med

i dette.  De har fine tanke og har gode spørsmål.

Min datter og familien har samtykket til innlegget på

bloggen og bruk av bildene.  Bildene er fine, de

viser noe inderlig og fint.  Vi har også fine bilder

av Tinidril, men de blir å ha for seg selv.   For dere

andre er det nok å vite at hun var skjønn, ønsket

og allerede elsket.  I livet til oss som lever videre

har hun satt sine spor. 

Ønsker dere alle en fin adventstid, det å vente på et

lite barn, tenke på hvilke forhold det spesielle

barnet vokste opp under og det foreldrene måtte

gjennom, får en ny betydning denne julen.

Og livet i seg selv er en gave.